Rødgrønt og blågrønt i Svartdalen når Solheim klippet den grønne snoren ved åpning av den nye turstien. I tillegg skimret den blå Alna-elven mellom de irrgrønne fjellsidene.
Persille har ikke høydeskrekk. Hun balanserer gjerne utenfor rekkverket på verandaen og vagler seg opp på leveggen 6 meter over bakken. Taket virket også å være en fristende utfordring, men heldigvis besinnet hun seg.
I går var det en strålende dag på Operahuset i Oslo, som har en slående likhet med en norsk fjellvidde - bortsett fra at det ikke er lov å stå på ski der.
Jeg vet ikke i hvilken grad denne sneglen finner noe å spise på denne visne tistlen, men en eller annen grunn er det vel til at den har vaglet seg til der oppe.
Flere S-bilder her.
Noen vil vel mene at det er provoserende å vise et slikt bilde. Men selv om snøen ligger en meter dyp, så er kimen til nytt liv under der et sted.
Flere P-bilder finner du her.
Fant spontant et bilde som jeg liker godt, og som jeg ikke har funnet noen anvendelse for tidligere. Det er vel det Mandagstema dreier seg om, Petunia?
Og ja, jeg synes faktisk at noen visne strå langs en skitten veistump på Bryn en oktoberdag er vakkert ;-)
Egentlig skulle det her ha vært et bilde av meg med en skokk av thaidamer utenfor et masasjestudio i Patong, men den ideen ble ikke bifalt av Vibeke. Dyrt kunne det sikkert også ha blitt ;-) Derfor må dere nøye dere med et bilde av konkurransen om kundenes oppmerksomhet fra Patongs handelsstand.
Et veldig forsinket innlegg denne gangen på grunn av mye arbeid i forkant av ferie i Thailand. Men nå er vi på plass på deilige Cape Sienna Hotel, som i følge plakatene utenfor skal være det mest romantiske hotellet i Asia. Så mitt bilde er denne gangen fra flyturen fra Oslo til Phuket og illustrerer for meg forventningene om sol og varme etter en kort natt på flyet.